Vi lever i en underlig tid.
Vi dyrker naturen. Vi elsker dyrene.
Skogen brenner. Is smelter.
Vi tviler. Vi venter
What have we done to that love?
Et prosjekt for Concerned Artists Norway på Tøyen T-banestasjon i samarbeid med Anna Widén
Kunst rett vest (Dikemark) (2016)
Installasjon på Dikemark i forbindelse med Kunst Rett Vest
Fortsettelse av arbeidet "What have we done to that love?"
MØRE OG ROMSDAL KUNSTNERSENTER (2008)
Illustrasjoner av forskjellige organismer som ikke nødvendigvis kommer fra samme biotop blir lagt oppå hverandre. På de vitenskapelig baserte undervisningsplansjene er artene illustrert isolert fra den sammenhengen de naturlig inngår i. Jeg setter ulike livsformer på ny i sam- menheng med hverandre. Det som tidligere var fragmentert blir ganske enkelt sammenføyet igjen. Utgangspunktet er den enkle tanke at alle ting henger sammen. 1900 tallets tro på mennesket på toppen av en verdipyramide er visket bort og den postmoderne ide om et rizomatisk nettverk blir tydelig, - mennesket er kun en del av en større helhet.
Deeper and deeper/ ice fields and mountain peaks, Stenersenmuseet med Erik Snedsbøl (2005)
The art work“ Cleansing,” a bath tub draped with ( in) elkskin combines the alienating metamorphosis from Meret Oppenheim`s surreal icon “ Fur- coated tea cup”, with impulses from Robert Grober`scontemporary object art. The black swimming devicethat transforms into a plumb- bob, is even darker in essence than Dada`s predecessors.
Harald Flor, Dagbladet
Kunstnerforbundet ( 2003)
Cleansing kan være et bilde på renhetens omkostninger, det moderne menneskets risikable prosjekt som til enhver tid handler om å forbruke, nedlegge og ta i besittelse ressurser som det ikke burde ha tilgang til. Sammenstillingen kan også symbolisere fremmedgjøring, den følelsen av hjelpeløshet som oppstår i konfrontasjoner mellom det høyst upassende og en ordinær setting. Hvis man velger bort arbeidets manglende funksjonalitet og foruroligende skjørhet, kan det være en invitasjon til en behagelig opplevelse, man kan stige opp i karet og omsluttes av myk pels.
Aug Ganberg, Stenersenmuseet
Galleri 21, Malmö (2001)
Det finns inget särskilt vackert över Toril Ryghs konst som nu visas på Galleri 21 i Malmö. Den kryper snarare in under huden med sin egen hudlöshet.
Ängsligt känner jag efter om skinnet, den tunna hinna som skiljer mig från omvärlden, ännu är intakt. För kunde det inte lika gärna vara jag som klamrade mig fast runt lysrörsbordet för att försöka få lite varme och närhet? Den milt rosafärgade klumpen tigger om sympati, olustigt kroppslig mot den blanka metallramen.
Carolina Söderholm, Sydsvenskan 27.2.2001
WSSOHWTE, Rotterdam og F15 Moss (2001)
Toril Rygh bretter natutbegrepet ut i grufull fasinasjon med gamle tegninger av obduksjoner. I kombinasjon med betongskulpturer av mennesklige organer blir denne naturforståelsen både frastøtende og tiltrekkende: Naturen avdekkes som noe vi ønsker å kontrollere, men som vi ikke kan verge oss mot
Lars Elton, VG
Sehstörungen, Mönchengladbach (2000)
Skulpturbiennalen, Stenersenmuseet (1999)
“ I Toril Ryghs installasjon er Alices verden forvandlet til en slags “bad trip” en rekke remedier som synes tiltenkt mennesket, som om vi trenger å holdes i live med kunstige hjelpemidler. Installasjonen balanserer på bristepunktet mellom det rå og det rafinerte, det skremmende og det tiltrekkende. Ytterst fasinerende.”
Trond Borgen, Stavanger Aftenblad
ROGALAND KUNSTSENTER (1997)
I sine skulpturer bryter hun bevisst med den klassiske tradisjonen og utfordrer våre forutbestemte forestillinger om skulptur. Hennes anliggende er kroppens krise- og dermed også sjelens.
- Trond Borgen Stavanger Aftenblad
Galleri F15 (1997)
Den individuelle overgivelse er tradisjonelt en felle for kvinner, men her er den påtrengende situasjonen utvidet til å kunne omfatte noe nåtidsmenneskets generelle situasjon.
Yvonne Hjerting, Moss Dagblad og Vårt Land
GALLERI RAM (1996)
Galleri Ram 1996
"Invitasjonen til utstillingen slår a temaet- livets begynnelse...
...Dette første møte med Toril Ryghs arbeider vekker apetitten på mer."
Anne Scäffer Arbeiderbladet August 1994
Galleri A`pert, Amsterdam (1995)
MORE AND MORE
Med utstillingen “More and More” markerte jeg overgangen fra mer sjamanistisk inspirerte skulpturer til verk med tydeligere politisk refleksjon over samtiden, eller en symbiose av disse.
Het Bodoir van PM Amsterdam (1992)
Her work reveals something that affects me directly, but with, because of it`s exhibitionist character, I also find discomforting. For instance there is a series of manipulated photographs that focuses on her pregnancy and new-born baby. In addition , she presents photographs in small tin boxes. These boxes are extremely mysterious because she has hidden objects such as bones and bits of string in them. And when things which are clearly personal and secret are presented in a gallery, you begin to doubt whether you`re really supposed to look at them.
Iris Dick, Ruimte 1992
Galleri A`pert Amsterdam (1991)
Zinvolle verbanden in de natuur
In al zijn wek zocht Beuys naar de oorsprong en bedoeling van natuurlijke verschijnselen en de samenhang daartussen, of het nu om licht ging of om een dier als de haas of de eland, de vaak in zijn werk figureren. De eland bijvoorbeeld moest verbeelden dat de mens, de ooit in groepsverband had geleefd, door het voortschrijdend individualisme van de maatschappij de band met de natur en met zijn eigen onbewuste had verloren.
Dit idee left nog voort in het werk van jonge kunstenaars als Toril Rygh
Marty Bax, Een verzameling, Caldic Collectie (1992)